En vane er det hjernen din gjør på autopilot. Vi har alle noen dårlige vaner. Men hva skjer hvis dine digitale vaner er dårlige? Kan det bli farlig? Det gir vi deg svar på i ukens artikkel. I samme slengen får du flere tips til hvordan du kan unngå at vanene dine åpner sikkerhetshull i fremtiden.
Mennesker og vaner
Hvor raskt klarer du egentlig å snu om på vanene dine? En vane er som regel det du gjør på automatikken. Det er ofte handlinger som skjer uten at det krever så mye av hodet ditt på veien. En vane kan være så mangt. Det kan være at du skal gå mer til jobb, drikke mer vann eller tømme innboksen hver fredag.
Dine digitale vaner er også en del av dette her. Digitale vaner er måten du bruker PC-en din på, mobilen og internett generelt. Ikke alle er like bevisste på vanene de har lagt til seg, og det er fordi de digitale verktøyene har blitt en stor del av hverdagen på veldig kort tid. Disse vanene inneholder mest sannsynlig alt fra research og hvordan du arbeider til kontakt med kollegaer og familie.
I en vanlig hverdag i vår digitale tidsalder er det også vanvittige mengder informasjon som skal fordøyes på kort tid. Det øker også sjansen for at dine digitale vaner kan bli farlige. Både for deg som privatperson og for bedriften du jobber for. Det kan høres ekkelt ut, men fortsett å lese så gir vi deg mer svar. For dette kan du nemlig forhindre!
Grunnen til at digitale vaner kan bli farlige er fordi en bedrift består av mennesker. Alle disse menneskene deler filer, gir tilganger og kommuniserer på ulike måter. Noen trives med å jobbe med en oppgave av gangen uten å titte innom en nettavis eller to. Mens andre svever mellom oppgaver, mail, teams, fildeling og dagens nyheter. Ett minutt der, 10 minutter her og plutselig røk noen minutter der også. Mange avgjørelser skal tas raskt, og noen ganger kan man tråkke feil.
Så når blir en digital vane farlig? Det skal vi se nærmere på.
Her er vaner som kan være farlige:
- Å sveve raskt mellom oppgaver: Er du litt stressa? Kjenner du tidsnøden tar deg? Skal bare x, skal bare y… Grunnen til at sveving mellom oppgaver kan være farlige, er fordi du kan miste oversikt over hvem som sender mail til deg, hvem som mottar mail fra deg, hvem som fikk tilgang på den filen og hvor informasjonen din går. Også her kan folk ha lett for å klikke på lenker og laste ned vedlegg fordi arbesidstrykket kan oppleves overveldende og hjernen jobber i et for høyt gir. En yrkesgruppe som er svært utsatt er f.eks. regnskapsførere i høysesong for avslutning av årsregnskap og skattemeldinger. Tror du at du hadde merket phishingen hvis du sto midt i den travleste sesongen i faget ditt?
45% av ansatte Microsoft har spurt, innrømmer at de har klikket på lenker i phishing e-post.
- Sløvhet med å laste opp eller lagre på riktig sted: Har bedriften egentlig en skikkelig ordning for fildeling? Er du god på å legge inn filene dine der de faktisk skal være? Hvis en kollega trenger noe fra deg ASAP eller en annen plutselig er blitt syk – har du kontroll på hvor du skal sende dem da? Eller går det «raskere» hvis du laster ned og deler utenfor systemet? Kanskje sende til din personlige mail siden e-postsystemet deres har en grense for vedleggsstørrelser? Her kan informasjon komme raskt på avveie. Ikke bare er det farlig, men det kan gå utover mange flere enn dere internt i bedriften. Sensitive opplysninger på avveie vil ingen med gode hensikter ha.
Tilgangen på andre delingsverktøy enn det bedriften bruker er stor. Det gjør at ansatte kan gå sine egne veier og dele via Dropbox, Filemail og WeTransfer. Alt uten at IT-ansvarlig har godkjent det. Da har dere ikke kontroll på om dataen går til rett sted.
- Samme passord flere steder og gjenbruk av passord: Kjenner du deg skyldig? En undersøkelse som digi.no har trukket frem viser at så mange som 65% gjenbruker passordet sitt. De fleste er klar over risikoen, men vi presiserer det igjen: Å ikke skifte passord ofte nok og gjenbruk av passord kan i ytterste konsekvens ende med konkurs for en bedrift og identitetstyveri for en privatperson.
Sammen kan vi unngå det! Her har vi samlet våre beste tips til passordene dine: Vår ekspert tipser deg slik sikrer du deg mot digitale angrep
- Å koble seg ukritisk til offentlige nettverk og gjestenettverk: Er du nøye på hvilke nettverk du kobler PC-en din til? Hvis ikke, så bør du bli det. Kobler du til et nettverk du ikke vet nok om, kan være risikabelt. Det kan være rykende lett for en tredjepart å få tilgang på dataene dine, og dermed også verdiene du sitter på. Sørg for at du kun kobler deg til nettverk du stoler på.
Hva er vaner og hva er rutiner?
Når menneskelige feil er 88% av grunnen til at bedrifter opplever digitale angrep, så betyr det at ditt litt for raske tastetrykk, ditt stress med å svare eller et forhastet klikk på lenke kan føre til at uvedkommende kommer seg inn i bedriftens viktigste data. Det vil vi unngå. Derfor vil vi også skille mellom vaner og rutiner. For mange går disse inn i hverandre. Noen har lagt for vane å aldri klikke på lenke eller laste ned vedlegg. Mens andre har dette skrevet ned i sine rutiner. En vane kan enkelt bli til en formell rutine, men veien er ofte lengre for at en formell rutine skal bli til en vane.
Bedriften du jobber i har ansvar for å etablere rutinene. Så hvis du lurer på hvordan du skal dele filer eller hvor viktige saker skal avklares, så skal arbeidsgiver ha tenkt på det. Hvis arbeidsgiver ikke har tenkt på det – ja, da anbefaler vi å gjøre det nå. Har dere gode og gjennomtenkte rutiner, så har du mest sannsynlig bedre digitale vaner enn de fleste. Men hovedproblemet oppstår når du som ansatt ikke følger rutinen eller måten du jobber på fører til sløvhet og raske avgjørelser. Da kan det bli kort vei fra god stemning til veldig dårlig stemning. Virksomheter kan også skaffe seg og aktivere sikkerhetsfunksjoner som bidrar til å hindre uheldige nedlastinger og utilsiktet deling av filmateriale.
Du som privatperson kan også sette rutiner. Du kan lære familien din at vi ikke kobler oss på café-wifien i utlandet, og at plutselige SMS-er som er fra Posten, Bring eller andre skal sjekkes av deg før de klikker på lenker.
Rutiner kan være ekstra viktige for å trene folka dine i digital sikkerhet. Og hvis du jobber i en organisasjon hvor ingen av disse tingene diskuteres, så anbefaler vi å sende dem inn på sikkerhetssidene våre.
Har du vaner som bør endres?
Det sies at en vane kan endres på ca. tre uker, men noen sier at 90 dager er det som skal til for at den nye vanen er satt og etablert. Vi lurer på om det samme gjelder for de digitale vanene. Hva tror du? Og hvor raskt klarer du egentlig å snu om på vanene dine?
Hvis du kjente deg igjen av en eller flere av de digitale vanene vi nevnte over her, så vil vi bare si at du på ingen måte er alene. Vi har, som sagt, alle våre uvaner. Det viktigste er at du er klar over risikoen ved å fortsette som du gjør i dag. Helst vil vi at du skal endre de farlige vanene, men av og til er det for vanskelig. Derfor anbefaler vi å kjøpe inn programvare som kan bidra til at jobben blir gjort.
